Etikk og religion - Militærfaglig kanon

Kains barn : religion og vold fra Det gamle testamente til 11. september
Oslo : Humanist forlag, 2004. 255 s.
Torkel Brekke

Boken gir en god oversikt over det komplekse forholdet mellom religion og voldsbruk. Dette er et klassisk tema, som har fått en ny renessanse de siste årene. En viktig årsak til dette er fremveksten av religiøs motivert terrorisme. Men som Brekke viser er relasjonene mellom religion og vold atskillig mer komplekst. Han viser ved en rekke historiske eksempler hvordan religion til alle tider har stått sentral i legitimeringen av voldsbruk. Selv om religion i den vestlige verden ikke spiller en like fremtredende rolle nå som tidligere, er det allikevel en faktor som man ikke kommer utenom når man skal forstå voldsanvendelse. Et sentralt spørsmål Brekke stiller er det er slik at religionene avler aggresjon og vold eller om det også samtidig er mulig å se på religionene som en konfliktmodererende faktor. Brekkes svar er at religionene kan være begge deler.

Anmelder: Nils Terje Lunde

Rettferdig krig? : om militærmakt, etikk og idealer
Oslo : Aschehoug, 2003. 221 s.
Henrik Syse

Syses bok er den første boken som gir en samlet fremstilling av rettferdig krig-tradisjonen på norsk. Denne tradisjonen er en bred og lang europeisk tradisjon omkring de grunnleggende moralske problemstillingene ved anvendelse av militærmakt. Syse tar for seg og drøfter sentrale kriterier både under jus ad bellum (når det er rett å gå til krig) og under ius in bello (hvordan krigen skal føres). I den første gruppen tar han for seg følgende seks kriterier: legitim autoritet, rettferdig grunn, rett intensjon, proporsjonalitet, siste utvei og rimelig håp om å lykkes. I den andre gruppen tar han for seg kriteriene proporsjonalitet og differensiering, herunder doktrinen om dobbel effekt. I tillegg skisserer han også en mulig tredje gruppe kriterier, knyttet til situasjonen etter krigen slutt. Dette kaller han jus post bellum. Boken er oversiktlig og gir en meget god innføring i denne sentrale tradisjonen.

Anmelder: Nils Terje Lunde

The Code of the Warrior: Exploring Warrior Values Past and Present.
Lanham, Maryland : Rowman & Littlefield, 2003. 258 s.
Shannon E. French

Ofte når militær profesjonsetikk diskuteres er utgangspunktet knyttet til hvilke krav og forventninger samfunnet skal stille til de militære. Dette er et viktig og vesentlig anliggende, men det er også behov for å stille spørsmålet om profesjonsetikk også dreier seg om et indre behov, knyttet til de militære styrker selv. Det er nettopp det siste utgangspunktet som French drøfter i boken. Hun går igjennom en rekke krigerkodekser i ulike kulturer og fra ulike tider, og mener å kunne påvise at det finnes en del fellestrekk i disse. Hun peker på at det i alle kulturer finnes krigerkodekser og spør om hva som er årsaken til det. hun hevder slike kodekser ikke primært må forstås som ytre legitimering av krigerne, men som et indre behov for å bevare sin menneskelighet i møte med krigens kaos. Krigerkodekser og krigerethos har derfor en operativ begrunnelse.

Anmelder: Nils Terje Lunde

Morality and Contemporary Warfare
New Haven : Yale University Press, 1999. 248 s.
James Turner Johnson

I dette bidraget drøftes relasjonene mellom den tradisjonelle etiske rettferdig krighorisonten og nye utfordringer i moderne krig og spesielt etter den kalde krigens slutt. Johnson spør hvorvidt den tradisjonelle tilnærmingen kan anvendes som en adekvat basis for etisk refleksjon om krig og militærmakt også i en fullstendig endret sikkerhetspolitisk situasjon.

Johnson hevder at den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen etter murens fall innebærer nye utfordringer og nye muligheter for en etisk refleksjon omkring militær maktanvendelse. Den komplekse sikkerhetspolitiske situasjonen innebærer at både tradisjonelle realpolitiske og idealpolitiske tilnærminger blir for snevre. I stedet er det behov for en bredere og dypere etisk refleksjon med basis i rettferdig krigtradisjonen som en felles etisk horisont for vår kultur. Den har en betydning både for etisk refleksjon og ”statecraft” – dette siste kan vi kanskje oversette med ”statslederskap”. Poenget er å understreke tradisjonens relevans også for utforming av sikkerhetspolitikk. Det gis altså en klar forbindelseslinje mellom normativ etisk refleksjon og aktuell sikkerhetspolitiske problemstillinger. Denne linjen er etter Johnsons mening å finne i rettferdig krigtradisjonens utvikling og konseptualisering: den er et resultat av religiøse, filosofiske, kulturelle og politiske perspektiver og fremstår som en synese av idealistiske og realistiske elementer. Dermed er tradisjonen som ”a body of moral wisdom deeply and broadly rooted in Western ideals, institutions, and experiences” et bedre egnet utgangspunkt enn et hvilket som helst alternativ i tolkningen av endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger. Med dette som utgangspunkt drøfter han så en rekke aktuelle problemstillinger.

Johnson peker på at situasjonen etter 1989 har reaktualisert de tradisjonelle kriteriene i rettferdig krig tradisjonen. Dette dreier seg primært om kriteriene rett grunn, rett autoritet og rett intensjon. Det pekes på at mens den realpolitiske tradisjon ensidig har knyttet disse grunnspørsmålene til den nasjonalstatlige rammen, gir rettferdig krig tradisjonen en bredere forankring. Denne forankringen blir i særlig grad aktualisert ved bruk av militærmakt etter den kalde krigens slutt, knyttet til internasjonale organisasjoner som f eks FN og NATO og i form av militære intervensjoner. Det påpekes at intervensjon, gitt bestemte kriterier, lar seg utlede av rettferdig krigtradisjonen.

En problemstilling som er blitt særlig aktuell etter oppløsningen av det bipolære konfliktbildet er kulturelle, religiøse og etniske konflikter. En fremstående sikkerhetspolitisk analytiker som Samuel P. Huntington hevder at det nye konfliktparadigmet er fundamentert i nettopp kulturelle, religiøse og etniske forskjeller. Vi står, etter hans mening, overfor en sivilisasjonskonflikt. Selv om Johnson medgir at Huntington vektlegger sentrale trekk som den religiøse dimensjon i sikkerhetspolitisk analyse, går han til den motsatte ytterligheten i forhold til den realpolitiske tradisjonen og overdimensjonerer disse trekkene. Fra sitt perspektiv anfører Johnson at kulturelle og religiøse tradisjoner og særtrekk ikke behøver være konfliktskapende, men faktisk kan danne en felles referanse på tvers av skillelinjer. Her aktualiseres det kulturkomparative aspektet i Johnsons forskningsfelt, hvor han mener å kunne påvise at rettferdig krigtenkning ikke er begrenset til en vestlig/kristen kontekst, men at en slik tilsvarende etisk diskurs også finnes i mange andre religiøse og kulturelle kontekster, deriblant innenfor islam. Dette peker hen på muligheter for en mer universell diskurs omkring krig og etikk.

Anmelder: Nils Terje Lunde

Det var noe annet under krigen: 2. verdenskrig i norsk kollektivtradisjon
Oslo : Pax, 1995. 202 s.
Anne Eriksen

Det finnes en rekke bøker om annen verdenskrig. Denne boken er annerledes enn disse. Denne boken analyserer og drøftet hvilken prinsipiell og ideologisk betydning krigserfaringene har fått for den norske selvforståelsen i etterkrigstiden. Eriksen mener krigen fungerer som en ”skapelsesmyte” for det norske etterkrigssamfunn. Den binder nordmenn til hverandre og til det nasjonale fellesskap. Okkupasjonstiden blir i den norske kollektivtradisjonen fremstilt som kampen mellom det gode og det onde. I tradisjonen formidles det som hendte, men i tillegg formidles også et nasjonalt verdisyn. Fortellingene blir brakt videre til nye generasjoner gjennom undervisning, monumenter, markeringer og bøker. For den som ønsker å fordype seg videre i dette temaet kan også en lignende bok fra dansk sammenheng nevnes her: Bryld, Claus & Anette Warring (1999). Besættelsestiden som kollektiv erindring: Historie- og traditionsforvaltning af krig og besættelse 1945 – 1997. [3. opplag 1999; første opplag 1998]. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag.

Anmelder: Nils Terje Lunde